Dette er først og fremst et tilsvar til en YouTube-video som hevder at Textus Receptus og majoritetsteksten er den riktige, originale teksten. Jeg har da valgt å gjøre et så grundig arbied jeg kan med de hjelpemidlene jeg har for å sjekke grunnlaget for påstandene.
«Kongebarn», synes å ha gjort veldig mye arbeid. Men etter å ha sett videoen mistenker jeg at han har lest veldig mye av dem som er enig i hans nåværende posisjon, og ikke noe særlig av motstanderne. Han virker å ha gjort grundig dobbelsjekking av kirkefedrene, men virker ikke å ha brukt mye tid på manuskriptbevisene som strengt tatt er der de virkelig tunge argumentene for den aleksandriske tekst blir gjort (en av pekerne jeg mener ligger der mot at han ikke har brukt mye tid på dem han er uenig med). Derfor har jeg gjort tilsvarende grundig arbeid på manuskriptene, som han synes å ha gjort på kirkefedrene.
Hopp til:
Metode
Det er hensiktsmessig å synliggjøre hva jeg har gjort, særlig gitt at jeg selv ikke er noen ekspert. Derfor har jeg valgt å ha en egen metode-del her! Dersom du ikke er interessert i hvordan jeg har gjort arbeidet, er det bare å hoppe videre, men dette er altså for å vise hvilke kilder jeg har brukt, og lignende.
Begrepsavklaring: TR = Textus Receptus er en gresk tekst skrevet på tidlig 1500-tallet. Majoritetsteksten (MT) kalles også bysantinsk teksttype (BT), og TR ligger i denne familien av teksttradisjonen. Den bysantiske teksttypen strekker seg så langt tilbake som til 400-tallet hvor de første dukker opp. Den kritiske teksten (KT) kalles også den aleksandriske teksttypen (AT) (så godt som), som er den tidligste teksttradisjonen vi har, og som blant annet de to manuskriptene Vaticanus og Sinaiticus fra 300-tallet (type 325-350) hører til, men denne strekker seg også så langt tilbake som vi har manuskripter til, altså på 100-tallet. Et siste begrep, KJV er King James versjonen som er en engelsk oversettelse av TR fra 1600-tallet, som inneholdt blant annet GT-apokryfene fram til 1800-tallet,
Jeg har fra før laget en liste med alle manuskripter vi har datert 300 eller tidligere. Den var egentlig tiltenkt folk som påstår at Konstantin endret tekstene, men kan også utmerket brukes i KJV/TR-sammenhenger, og gjør mye arbeid mye lettere. Det er imidlertid verdt å merke at jeg da svært overfladisk begrenser meg, og reduserer antall tekster jeg kunne brukt. Den aleksandriske tradisjonen er større enn bare disse utvalgte manuskriptene og de som er nevnt i videoen, Sinaiticus og Vaticanus. Mange av de tekstene vi ikke finner før 300 finner vi i andre tekster enn Sinaiticus og Vaticanus og kan dermed vise at man også har teksthistorie hvor den kritiske teksten har korrekt fra videre tekster.
Et annet svært viktig poeng, er at jeg selv ikke kan gresk. Det betyr at dette arbeidet tok svært lang tid, fordi det er utrolig tungvint å leite i tekster som ikke har mellomrom, vers, eller noen andre kjennetegn, som jeg heller ikke kan finne ordene i, og i tillegg er det svært variert hvor lett det er å tyde bokstavene i det hele tatt. Ikke minst gjør det det ikke noe lettere at de noen ganger skriver med blokkbokstaver, andre ganger ikke, og noen ganger bruker de også bokstaver som ikke er like hverken små eller store bokstaver fra i dag!
Jeg har altså også belaget meg tungt på CSNTM sine bilder. De hadde bilder av alle tekstene jeg trengte (basert på det tidligere arbeidet mitt). Og hva tekstene skulle være, kunne jeg sjekke med BibleHub sin interlinear med gresk, så jeg visste hva jeg skulle leite etter i utgangspunktet, og jeg kunne bruke Textus Receptus Bibles for å sjekke majoritetstekst og Textus Receptus-tekst. Med en liten transformator mellom store og små bokstaver, var jeg klar til det store arbeidet!
Jeg kan også nevne at jeg forsøkte å ettergå en del av sitatene fra kirkefedrene som ble nevnt i videoen, men etter å ha funnet at det synes å stemme i flere tilfeldige tilfeller, brukte jeg ikke mye videre tid på det, og stoler ganske enkelt på at «Kongebarn» her har gjort solid arbeide (det virker som om det er særlig denne typen arbeid han har gjort når han sier han har brukt mye tid på å sjekke selv).
Oversikt
Dette er de tekstene som blir nevnt i videoen, men som vi ikke har (ifølge mitt register) fra før Sinaiticus, Vaticanus eller Konstantin for den saks skyld:
- Kol 1,14.
- Matteus 5,22
- Matteus 9,13
- Markus 2,17
- 2. Tim 2,15
- Markus 14,24
- Matt 27,24
- Lukas 2,33
- Markus 1,3
- 1. Joh 4,3
- 1. Joh 5,7
Det betyr at vi ikke kan si noe om disse når man begrenser seg til kun manuskripter før 300, rent tekstmessig. Men det er noen tekster vi enten har, eller har så tydelig at vi kan avgjøre om det står der, eller ikke, og det er:
- Apostlenes Gjerninger 8,37 (P45)
- Johannes 3,13 (P66 og P75)
- Matteus 26,28 (P45 og P37)
- Johannes Åpenbaring 13,16 (P47)
Apostlenes gjerninger 8,37
Spørsmålet: Inneholder de tidligste tekstene ApGj 8,37? Eller går den fra 8,36 til 8,38?
Manuskriptene: P45 inneholder ApGj 8. Det er dessverre ikke en fullstendig og supertydelig tekst i akkurat området. Skrifta er vanskelig å lese, og teksten er delvis. Men jeg har klart å identifisere «ΚΑΙ» i 8,36 og «ΚΑΙ» i 8,38 og midt imellom dem er «ΣΤΗΝΑΙ» i 8,38, og det er ikke plass (ikke en gang i nærheten) til 8,37 i mellom disse på P45. Altså var ikke 8,37 i den tidligste ApGj-teksten vi har. Dobbeltsjekk gjerne arbeidet mitt, her er P45 på aktuelt sted, merket i rødt med den aktuelle teksten:
Spørsmålet her er enkelt: Står det
ΚΑΙ ΦΗΣΙΝ Ο ΕΥΝΟΥΧΟΣ ΙΔΟΥ ΥΔΩΡ ΤΙ ΚΩΛΥΕΙ ΜΕ ΒΑΠΤΙΣΘΗΝΑΙ ΚΑΙ ΕΚΕΛΕΥΣΕΝ ΣΤΗΝΑΙ ΤΟ ΑΡΜΑ ΚΑΙ ΚΑΤΕΒΗΣΑΝ ΑΜΦΟΤΕΡΟΙ ΕΙΣ ΤΟ ΥΔΩΡ Ο ΤΕ ΦΙΛΙΠΠΟΣ ΚΑΙ
eller står det på de to linjene totalt:
ΚΑΙ ΦΗΣΙΝ Ο ΕΥΝΟΥΧΟΣ ΙΔΟΥ ΥΔΩΡ ΤΙ ΚΩΛΥΕΙ ΜΕ ΒΑΠΤΙΣΘΗΝΑΙ ΕΙΠΕΝ ΔΕ Ο ΦΙΛΙΠΠΟΣ ΕΙ ΠΙΣΤΕΥΕΙΣ ΕΞ ΟΛΗΣ ΤΗΣ ΚΑΡΔΙΑΣ ΕΞΕΣΤΙΝ ΑΠΟΚΡΙΘΕΙΣ ΔΕ ΕΙΠΕΝ ΠΙΣΤΕΥΩ ΤΟΝ ΥΙΟΝ ΤΟΥ ΘΕΟΥ ΕΙΝΑΙ ΤΟΝ ΙΗΣΟΥΝ ΧΡΙΣΤΟΝ ΚΑΙ ΕΚΕΛΕΥΣΕΝ ΣΤΗΝΑΙ ΤΟ ΑΡΜΑ ΚΑΙ ΚΑΤΕΒΗΣΑΝ ΑΜΦΟΤΕΡΟΙ ΕΙΣ ΤΟ ΥΔΩΡ Ο ΤΕ ΦΙΛΙΠΠΟΣ ΚΑΙ
Svar: Det burde i grunnen være unødvendig å konkludere her, men det er ingen tvil om at 8,37 ikke var originalt i det tidligste manuskriptet vi har av ApGj 8.
Johannes 3,13
Spørsmål: Står det "som er i himmelen" (ο ων εν τω ουρανω) i den tidligste teksten vi har tilgjengelig?
Manuskriptene: Johannes 3,13 er enda enklere. Vi har to eksemplarer av teksten, P66 og P75, og der er teksten tydelig og veldig enkel å sjekke, og TR-versjonen mangler i begge.
På den første her, P66, er det en prikk der det skulle stått «ο ων εν τω ουρανω«, istedenfor går det bare direkte fra «ο υιος του ανθρωπου» – menneskesønnen, til «και καθως μωσης» – og slik Moses…
Vi ser nøyaktig det samme i P75, bare der har de ikke skrevet hele «Menneskesønnen», men bare en Nomina Sacra, en forkortelse for hellige navn, så det er ikke stavet helt ut. Men det gjør ikke noe mer at det er plass til «ο ων εν τω ουρανω» i den lille firkanten jeg har markert.
Svar: Vi har Joh 3,13 i to manuskripter før 300-tallet, to av de tidligste nytestamentlige tekstene vi har, faktisk, og i begge to, P66 og P75, mangler «Som er i himmelen», eller «ο ων εν τω ουρανω». Helt utvetydig.
Matteus 26,28
Spørsmål: Hva sier den tidligste teksten vi har tilgjengelig fra Matt. 26,28? Står det den nye pakten, eller bare pakten?
Manuskriptene: Vi finner Matteus 26,28 i P45 (-ish) og tydelig i P37. Dette er den mest sketchy av disse. Her må man ekstrapolere basert på sidestørrelse og tekst tilgjengelig. Det er ett ord, så det er forsåvidt spekulering, men skrifta er relativt konsekvent på det vi har, og selve skriftstedene vi har går tvers nedover siden, så det er faktisk ganske solide måter å sjekke det på. Da sier de som kan det at det ikke er plass. (Eller at skribenten av P45 ville skrevet atypisk akkurat i det relevante stedet)
P37 viser derimot veldig tydelig at det ikke står ΤΗ͂Σ ΚΑΙΝΗ͂Σ ΔΙΑΘΉΚΗΣ men ΤΗ͂Σ ΔΙΑΘΉΚΗΣ (dog skriver han kjempestygt og bruker ikke like bokstaver, så det tok over to timer å identifisere denne teksten alene for en som ikke er trent i noe av dette… 😛 ).
Svar: Vi ser i P37 at det ikke er noen grunn til å tenke at «nye»/»ΚΑΙΝΗ͂Σ» er originalt til teksten, da de tidligste manuskriptene peker mot at det ikke var der.
Johannes Åpenbaring 13,16
Spørsmål: Er teksten endret i senere tid til å bli «på» eller «oppå», heller enn «i» eller «inni»?
Åpenbaringen 13,16 har vi derimot i P47, og den første «ἐπὶ» står faktisk rett etter at skribenten har skrevet feil. Men den neste ἐπὶ er superklar og tydelig.
Denne her ble mer interessant når jeg skulle sjekke opp hva alternativet var! Fordi det viser seg at alle har skrevet ἐπὶ her, både i Textus Receptus, majoritetsteksten, og den aleksandriske teksten som vi ser over her. Det er med andre ord ikke en grunntekstforskjell, men en oversettelsesforskjell, en svært stor forskjell i type forskjell!
Dette er altså ikke en Textus Receptus/Majoritetstekst vs Aleksandrisk tekst-forskjell, men en KJV-spesifikk forskjell fra nyere oversettelser!
Så da måtte jeg sjekke videre! Det viser seg at man for eksempel har i Young’s Literal Translation fra 1862 oversatt til «upon», hvor Young hviler utelukkende på TR og MT. Også English Majority Text 2009 har oversatt til «on».
Så da er spørsmålet; går det an å avgjøre dette på noe vis? Og skulle du sett, det finnes faktisk en god måte! Det viser seg at preposisjonen «ἐπὶ» styrer dativ, genitiv eller akkusativ. Og den første «ἐπὶ» i denne teksten styrer genitiv, imens den andre styrer akkusativ. Det viser seg at det er mulig å oversette til «in» dersom den styrer genitiv, selv om det ikke er den foretrukkede oversettelsen, men dersom det styrer akkusativ, er «in» ikke blant alternativene. Så i det aller minste er den siste «ἐπὶ» oversatt best til «on» eller «upon» eller lignende. Eller på norsk på, eller oppå. Dette er basert på «ἐπὶ«.
Svar: I dette spørsmålet er svaret at det vanskelig kan påstås at det er kommet en endring i senere tid i grunnteksten, i og med at dette ikke er en grunntekstsforskjell, men et oversettelsesproblem! Altså har dette med forholdet mellom gresk og engelsk å gjøre, heller enn noe annet. Da er det heller mindre interessant for min del, men gøy å sjekke i allikevel.
Konklusjon
Så av de 15 stedene som ble trukket fram i denne videoen var det bare 4 som kunne sjekkes (som egentlig er ganske usannsynlig i utgangspunktet, gitt at vi har så store deler av NT innen år 300). Heldigvis var det slik at det var mulig å kryssjekke ut fra mitt eget register og CSNTM. Så er det altså slik at alle jeg kunne finne passet samtlige med den «kritiske teksten». Jeg har brukt kun de jeg allerede har registrert fordi alle disse er fra før 300. Det ville vært en langt enklere jobb å ikke begrense seg til før 300, da det ikke bare er Sinaiticus og Vaticanus som brukes, men også flere tekster som er i tråd med den aleksandriske teksttradisjonen.
Det er altså verdt å understreke: I alle de nevnte i videoen vi er i stand til å dobbeltsjekke, viser det seg at den aleksandriske teksttypen er tilfellet, og dermed er det rimelig å tro at det også stemmer for dem vi ikke kan sjekke. Dersom «Kongebarn» fra videoen hadde tatt opp noen andre tekster, kunne vi kanskje hatt en mye større andel; det er nå en gang slik at det er flere forskjeller enn dem som er nevnt, så vi har mange andre holdepunkter til å tro at det stemmer med den aleksandriske teksttypen enn bare disse fire versene.
Andre poeng i forhold til Textus Receptus/Majoritetsteksten/den kritiske teksten
Kirkefedresitater
«Kongebarn» bruker kirkefedresiteringer. Etter min litt tilfeldige dobbeltsjekking, ser dette ut til å være godt og pålitelig arbeide. De tekstene vi har, synes å si det «Kongebarn» sier at de sier. Jeg velger bare å anta at dette har «Kongebarn» gjort godt nok, og antar at alle sitatene er dobbeltsjekka og godkjent inntil jeg har grunn til å tro noe annet. Det virker da kanskje som om jeg sier at majoritetsteksten faktisk ér å finne så tidlig som før de manuskriptene jeg allerede har tatt tak i her. Men det er verdt å ha i mente at de reelle manuskriptene vi har fra disse (som i noen tilfeller bare er 1 stk) er langt seinere dato enn dem «Kongebarn» bruker, og dermed kan det særdeles enkelt være tilfellet innflytelsen har gått motsatt vei.
Altså: Ja, de er skrevet når «Kongebarn»sier de er skrevet. Det er korrekt. Det er også korrekt at (noen av) de manuskriptene vi har, sier at kirkefedrene sier det «Kongebarn» sier de sier. Men, manuskriptene vi har, er langt ifra like veldokumenterte som det Bibeltekstene er! Og de er ikke like tidlig dokumenterte!
For å forklare dette enkelt: Dersom en skribent kopierer for eksempel Ireneus på 800-tallet, og han allerede er godt kjent med hva som står i Bibelen, han har jo allerede kopiert majoritetsteksten, og det er den han hører, leser og skriver til daglig, så kopierer han Ireneus en dag. Det går litt på autopilot, så når han kommer til steder han kjenner, så tar han det like greit fra hukommelsen. Slikt vet vi at skjedde stadig vekk allerede. Mange ganger i ser vi at en skribent skriver for eksempel Matteus sin Fader Vår når han kommer til Lukas sin, og motsatt, alt etter hva de er vant med. Dette tipper jeg vi kan relatere til selv også. Selv om vi kanskje har lest Fader Vår både i Matteus og i Lukas, er det ikke sikkert at du er klar over at det er forskjeller mellom dem.
Et annet poeng er også at det fint kan være nettopp at disse variantene kommer nettopp fra når kirkefedre har sitert tekstene litt løssluppet; altså at de har lagt inn et forklarende ord, eller to. Kanskje en setning ekstra. Fordi, som jeg kommer til seinere, er det alltid bare ekstra forklarende ord som er lagt til, det er ikke ny teologi. Jeg skjønner at det kan virke litt mistenksomt om man begynner med tekstene som allerede er forklart, og man tar bort forklaringene. Da kan det kanskje virke som om det er en bevisst tanke bak. Men dersom det er motsatt, så er det helt naturlig.
Et tredje og særdeles godt poeng, er at det ikke er noe som tyder på at «Kongebarn» har sitert uttømmende fra kirkefedrene. Jeg blir ganske overraska om det ikke også er mulig å finne siteringer fra den aleksandriske teksttypen hos kirkefedrene også, uten at jeg nå velger å bruke mange timer på å finne slike tilfeller. Jeg er rimelig sikker på at kildene til «Kongebarn» har brukt særdeles mye energi på å velge riktige siteringer.
Majoritetsteksten vs TR vs KJV
Nå er ikke «Kongebarn» så skrekkelig tydelig på TR spesifikt, annet enn «KJV», men det er altså verdt å nevne at han selv ikke mener KJV var god nok [min antakelse]. KJV hadde for eksempel GT-apokryfene fram til slutten av 1800-tallet, imens jeg antar at «Kongebarn» ikke mener disse autentisk Bibel. Det kan være jeg tar feil, selvsagt, men apokryfene var altså en del av KJV i nesten 300 år, og har bare vært uten disse i ca halvparten av den tiden. Dersom «majoritetsargumentet» har noen verdens ting for seg, så er det svært vanskelig å legge disse elementene fra seg.
Det er også slik at TR og MT har mange forskjeller imellom seg. Så om det er én tekst som er den riktige, synes det ikke å være den KJV er basert på, da den har for eksempel en lesning i Johannes Åpenbaring som dukket opp for første gang i verdenshistorien på 1500-tallet. Sjekk for eksempel hvor mange ganger majoritetsteksten matcher den aleksandriske teksten og hvor det er TR som virkelig skiller seg drastisk ut i slutten av Åpenbaringen, i 22,16, 17, 18 og 19 (Du finner det under Textus Receptus New Testament Variants). Jeg teller 20 steder «BM» og «Ax» matcher, imens TR er annerledes på de fire versene.
Et annet kjempeinteressant poeng: Dersom man mener KJV er «best», så har man mange forklaringsproblem. Ett av dem er at noen ord som syntes meningsfulle å skille på gresk, har man ikke skilt i KJV. For eksempel har man i KJV slått sammen ordene «Gehenna» og «Hades» til «Hell». Altså, på engelsk er det ingen skille mellom disse, imens på gresk var det det. Det er jo snodig. Man kan jo si at dette er like ord, og betyr det samme (det gjør de ikke), men det gjenstår jo allikevel like fullt at de på gresk valgte å bruke to forskjellige ord for å skille dem, men at man valgte på engelsk å ikke skille disse.
Kvinnen grepet i ekteskapsbrudd
Nå tok han ikke opp den konkret, men vi har for eksempel svært gode grunner til å si at kvinnen grepet i ekteskapsbrudd ikke er original til Johannes. Den dukker opp i bibeltekster første gang på 500-tallet, og selv da hopper den litt rundt. Siden jeg allerede har skrevet om dette før, lar jeg det ligge i denne sammenheng.
Det gir mening å endre fra MT til AT, men ikke motsatt
Et kjempegodt poeng i denne sammenhengen er at det er vanskelig å forklare hvordan majoritetsteksten var tidligst, og så kjempefort endret seg til den aleksandriske teksten (så fort at alle de tidligste manuskriptene vi har for MT dukker opp først på 400-tallet og så gradvis mer og mer utberedt etterhvert). Særlig siden det de da har gjort, er å gjøre teksten konsekvent mindre forklarende, mer tungvin og vanskeligere å forstå. De har for eksempel bytta ut setninger som er lange, og refererer til «Jesus, han, han, Jesus, han, Jesus» til «Jesus, han, han, han, han, han». Altså har teksten blitt vanskeligere å følge. Dette er erketypiske forskjeller mellom MT og AT. Det gir derimot komplett mening dersom det er motsatt. Det stod «han» mange ganger. Og for å gjøre teksten klarere, endret de ikke noe meningsinnhold i det hele tatt, men de la til en forklaring; «Han er fremdeles Jesus, så vi skriver Jesus istedenfor han, så blir det lettere å henge med». Slik kan man også forklare svært mange av de eksemplene «Kongebarn» legger fram. Dersom man begynner med den kritiske teksten, så ser man at det i all hovedsak er forklaringer av det som allerede står. Da kreves ingen konspirasjon, bare velmenende, gode, kristne skribenter.
Hvorfor skulle KJV/TR være mer inspirert enn andre tekster?
Erasmus selv var tydelig på at han ikke skrev en spesielt inspirert tekst. Faktisk reviderte han sin egen tekst flere ganger, deriblant var han imot en del av de endringene som ble gjort senere. Erasmus var altså i tråd med den kritiske teksten, og ikke tradisjonen på flere steder. Kvinnen grepet i hor, slutten på Markus og 1. Johannes 5,7 er bare tre eksempler hvor Erasmus mente han gjorde det feil første gang (den TR vi bruker er av en eller annen grunn ikke den siste Erasmus skrev, men heller en av dem som var skrevet i hui og hast for å rekke å bli først til boktrykkeriet), og var heller enig med den kritiske teksten.
En konspirasjon i den kritiske teksten?
Det virker tidvis som om «Kongebarn» har en litt konspiratorisk forståelse av den kritiske teksten. Han følger på mange måter tradisjonen i KJV-Only-miljøet her. Men jeg tror at dette er mulig å motvirke. Én måte å gjøre det på, er å se nettopp at den kritiske teksten ikke er basert på Westcort & Hort som noen iboende autoritet. Heller er det ikke basert på Sinaiticus eller Vaticanus. Det er en hel tekstfamilie, hvor vi har over 100 manuskripter. Det er nesten alle de tidligste vi har, som hører til i denne familien av tekster.
Det blir slik at når for eksempel Tyndale House (på ingen måte noe liberalt fakultet) lager en gresk «konkurrent» til Westcort & Hort, Nestle-Aland, TR, osv, så får de en tekst som minner aller mest om den kritiske versjonen. Hvorfor? Jo, fordi metoden deres er enkel: De bruker veldig konsekvent de tidligste skriftene vi har tilgjengelig. Faktisk er de så konservative i deres metode, at de til og med velger å beholde slike ting som alle de andre versjonene «fikset på», som for eksempel at det hender de staver navn forskjellig, og slik. De tenker at det kan hende det faktisk ér noe der. Så de har svært, svært høy respekt for teksten, og bruker i aller minste mulige grad egen «tolkning» for å gjøre teksten «bedre». Fullstendig åpenbare feil endrer de, som hvis de har skrevet en feil som virkelig ikke paller inn der. (De ville endret til passer, selv om «paller» er et ord).
Kanskje er noe av utfordringa her at KJV Only-gjengen gir intrykk av at TR ikke gjør dette, eller at KJV ikke gjør dette. Men det er jo en grunn til at det finnes en lang rekke TR-versjoner, til og med flere av Erasmus selv. Eller mange KJV-versjoner; ofte må man jo spesifisere at man mener 1611-versjonen for eksempel (Interessant nok, siden de som ofte understreker denne versjonen, sjelden vil ha med apokryfene som definitivt hørte med i 1611-versjonen).
I tillegg, et skikkelig problem med konspirasjonsforslaget: Det er ingen tid, ingen mulighet, ingen rom for at dette faktisk skulle være mulig å gjennomføre. Vi har ingen personer som hadde makt nok til å gjøre dette. Vi har ingen tid hvor det skulle passet å gjøre det. Vi har ingen motivasjon til å gjøre dette. Dette må ha funnet sted på 100-500-tallet. Selv ikke da «kirka» fikk makt, var dette endringer de var i stand til å konspirere istand.
Og la oss si at de nå på magisk vis fikk dette til. De endret alle tekstene konsekvent fram til 400-500-tallet, slik at de nå stemte med den aleksandriske teksttypen. Hvordan klarte de å gjøre et så ekstremt massivt grep, så gjennomført, så utrolig dyktig og gjennomtenkt. Men selve målet ble jo bare noe vissvass. De har jo ikke gjort noe meningsfylt. Ikke har de fjerna Jesu guddom. Ikke har de fjerna treenigheten. Ikke har de gjort Jesus noe mindre Gud. Det er allerede supertydelig i tekstene i den kritiske teksten. Så hva var målet? Å gjøre det bittelitt mer strevsomt å se det noen plasser, men ikke andre? Eller var de bare så dumme at de ikke så de andre plassene? Ofte kan disse forskjellene være at de har fjernet et ord i Matteus, imens parallellteksten i Markus fremdeles har akkurat det samme ordet. Var de så sløve at de ikke klarte dette? Men de klarte å ha en massiv kontroll på alle mulige andre ting, så MT ikke ville dukke opp i våre hender i dag fra før 400-tallet? Dette gir ganske enkelt ikke noen som helst mening.
Så det er ingen konspirasjon. Det er bare et reelt forsøk på å nærme seg det som originalt ble skrevet. Det er en god ting, og noe vi burde heie frem.
PS
Helt til sist: Jeg har generelt berømmet «Kongebarn» for godt arbeide. Én faktagreie jeg derimot er veldig nysgjerrig på å se grunnlaget til: Hvor har han den lista med bibler fra, fordi det er definitivt ikke manuskripter, for å si det slik (Det vet jeg jo også ekstra godt siden de manuskripter vi faktisk har fra den tiden ikke matcher tradisjonsteksten men den kritiske teksten).
Konklusjon
Det er mange ting å ta tak i, her. Men alt i alt går det superfint å bruke både kritiske teksten og majoritetsteksten. De forskjellene som er imellom tekstene, er små og ubetydelige. Man finner Jesu guddommelighet supertydelig i den kritiske teksten også. Noen ganger er den til og med tydeligere i den kritiske teksten. Andre ganger er det motsatt. Det er ingen krise å bruke noen av tekstene. Men om du ønsker å ha den teksten som er nærmest det som faktisk originalt ble skrevet, burde man velge noen av nye versjonene. For eksempel har Tyndale House en super tekst til nettopp dette formålet. Om du ønsker gammelengelsk, velg KJV. Ønsker du å bruke 2011-versjonen eller Bibelen Guds Ord, skal ikke jeg stoppe deg i noen av dem. Men jeg anbefaler 2011. Den er nærmest grunnteksten. Men ikke nok til at det betyr noe når man koser seg i stolen med Bibelen sin.
