Masse er skrevet mange ganger om teksten som Josefus Flavius angivelig har skrevet om Jesus. Jeg tenkte å systematisere bevismaterialet rundt hele avsnittet Testamonium Flavianum en del her. Da kan dette være en lett kilde å referere til det reelle stoffet vi har om passasjen.
Advarsel: Denne artikkelen fra 31. januar 2020 er nå utdatert, siden jeg har endret mening. Ny og oppdatert artikkel finner du her.
Leif Egil, 3. juli 2025
Hopp til:
Hva er greia?
Først må vi gi litt oversikt. Da slipper vi at bare dem som allerede er godt kjent med saken er de eneste som skjønner selve bloggposten. Aller først oppsummert i to setninger. Josefus var en jødisk historiker som skrev svært mye om jødisk historie og kontekst. Mot slutten av det største verket hans, Jødenes gamle historie, finner vi et avsnitt som beskriver Jesus. Hvis dette er ekte, er det det aller første ikke-kristne dokumentet som nevner Jesus. Det er skrevet i ca år 93, bare 60 år etter Jesu død (og oppstandelse).
Jødenes gamle historie er en bok som i hovedsak tar for seg nettopp historien til jødene opp til Josefus’ moderne tid, altså et helt klassisk historisk verk. Josefus selv, født i år 37 i Jerusalem, regnes ofte som en historiker av svært høy rang. Han er en klassehistoriker, og denne boken er en stor del av grunnen til det. Mot slutten av verket (I bok 18av20), når han kommer til delen om Pilatus, dukker da dette kjente avsnittet opp.
Noe av utfordringa med avsnittet er at det på mange måter kan sies å virke «sjokkerende positivt» om Jesus. Ja, dersom en helt normal jøde skulle ha skrevet det, naturligvis. Derfor har mange vært veldig mistenksomme til dette avsnittet, om den i det hele tatt hører hjemme der. Det er en av grunnene til at avsnittet har fått sitt helt egne navn, nemlig Testamonium Flavianum. Alternativet til at det er ekte, er for eksempel at en ivrig kristen i senere tid (Hovedmistenkt har da vært Eusebius av Cæserea) har lest at Josefus har skrevet om Pilatus, og tenkt: «Her hadde det jo vært perfekt om han også nevnte Jesus; det må jeg fikse!» og lagt til hele avsnittet. Det er flere argumenter for og imot på hver side. Dermed skal jeg presentere de viktigste kort. Men aller først er det viktig å vite hva teksten i det hele tatt sier.
Hva er teksten til Testamonium Flavianum?
Jeg har valgt å gå crazy her, med fire forskjellige oversettelser, to norske (fra engelsk) og to engelske. Dette er fordi det er ganske viktig å vite at det er et lite spenn i hvordan man kan oversette. Det handler altså ikke om den greske teksten som er sikker, men oversettelsen. Først min oversettelse, deretter Leif Lohne, en kritiker av kristen tro. Han skrev en oppgave om Testamonium Flavianum i førsteåret teologi. Deretter to forskjellige engelske anerkjente oversettelser også. Oversettelsene er altså fra den teksten vi finner i Josefus’ Bok 18,3,3 av Jødenes gamle historie. Dette bidrar til å vise at til og med oversettelsesaspektet er et viktig element i teksten. Og da også hvordan små valg kan ha en del å si.
Oppdatert: Interessant nok er nettopp oversettelsen en del av en stor case som ble gjort i mai 2025. Det var viktig og gjorde at jeg nå har endret mening i dette spørsmålet! Her hadde jeg allikevel ikke nok bredde (eller innsikt) i disse oversettelsene. De viste dermed ikke et av de sentrale poengene i den nye forskningen. Les mye mer om dette på min nye bloggpost om dette!
Leif Egil – Fra juli 2025
Omtrent på denne tiden var Jesus, en vis mann (Om det er lov å kalle ham en mann, for han var en som utførte vidunderlige handlinger, en lærer av typen som mottar sannheten med glede). Han tiltrakk seg selv mange, både blant jødene og blant hedningene. Han var Kristus. Og når Pilatus, på et forslag fra de ledende mennene iblant oss, hadde dømt [Jesus] til korset, svikta ikke dem som elsket ham til å begynne med. For [Jesus] viste seg til dem i live igjen den tredje dag, slik de hellige profeter hadde forutsett disse og ti tusen andre vidunderlige ting om ham. Og stammen av kristne, oppkalt etter ham, er fremdeles ikke utdødd i dag.
Min oversettelse, Josefus, Jødenes gamle historie, 18.3.3 fra her
* Det var ingen tegnsetting på gresk slik det er skrevet originalt, så jeg har selv valgt å strukturere med tegn slik at teksten blir mer leservennlig.
På denne tid var det Jesus levde, en klok mann, om man i det hele tatt kan kalle ham en mann, for han var en mirakelmann, en lærer hvis elever gladlig tok til seg sannheten han forkynte, og han vant mange jøder til sin lære, og også mange grekere. Denne mannen var Kristus. Og når, etter anklager fra de ledende blant oss, Pilatus dømte han til korsfestelse, elsket hans tilhengere ham fremdeles. For han viste seg for dem på den tredje dagen, i live og de hellige profeter har snakket om dette og andre undre han foretok seg. Og fremdeles har følgerne som kaller seg kristne, oppkalt etter ham, ikke sviktet i sin tro
Leif Lohne sin oversettelse
About this time there lived Jesus, a wise man, if indeed one ought to call him a man. For he was one who performed surprising deeds and was a teacher of such people as accept the truth gladly. He won over many Jews and many of the Greeks. He was the Messiah. And when, upon the accusation of the principal men among us, Pilate had condemned him to a cross, those who had first come to love him did not cease. He appeared to them spending a third day restored to life, for the prophets of God had foretold these things and a thousand other marvels about him. And the tribe of the Christians, so called after him, has still to this day not disappeared.
Josephus. Antiquities of the Jews, 18.3.3, Oversettelsen fra Louis H. Feldman,
The Loeb Classical Library
3. Now there was about this time Jesus, a wise man, if it be lawful to call him a man; for he was a doer of wonderful works, a teacher of such men as receive the truth with pleasure. He drew over to him both many of the Jews and many of the Gentiles. He was [the] Christ. And when Pilate, at the suggestion of the principal men amongst us, had condemned him to the cross,541 those that loved him at the first did not forsake him; for he appeared to them alive again the third day;542 as the divine prophets had foretold these and ten thousand other wonderful things concerning him. And the tribe of Christians, so named from him, are not extinct at this day.
Flavius Josephus. The Works of Flavius Josephus. Overseatt av William Whiston, A.M. Auburn og Buffalo. John E. Beardsley. 1895. Link her.
Argumentene og bevismaterialet
På tide å ta tak i argumentene for og imot. Det blir naturligvis bare enkle oppsummeringer av hvert argument, og flere kunne vært lagt til. Men siden dette er for en oversikt over argumentene og bevismaterialet, så tar jeg argumentene først. Deretter en kronologisk oversikt over bevismaterialet vi har tilgjengelig.
Hvorfor er Testamonium Flavianum bestridet?
Det åpenbare svaret på dette, er at når man vet at Josefus var en jøde, og ikke en bekjennende kristen, er det vanskelig å mene at Josefus skal ha skrevet ting som «Om det er lov å kalle ham en mann», eller at «han var Kristus». Denne typen språk høres sterkt kristent ut, og er dermed mer sannsynligvis skrevet av en kristen i etterkant.
Et annet argument som brukes, er at Testamonium Flavianum er skrevet ca år 93-95. Allikevel er det ingen kristne eller andre som har sitert denne delen før Eusebius siterte Josefus hele tre ganger, den første av disse ca i år 324. Og det er en kirkefar, Origenes, som siterer et annet sted i Josefus, to ganger, hvor Origenes nevner Jesus, og eksplisitt sier at Josefus ikke trodde at Jesus var Messias.
Et tredje argument er at denne passasjen ødelegger flyten i teksten om Pilatus. Altså at teksten flyter bedre om man tar ut hele Testamonium Flavianum. Det er naturligvis noe som passer svært godt dersom tilfellet er at avsnittet er lagt til i etterkant.
Et fjerde argument som brukes, er at det er stilistiske finurligheter som ikke passer med Josefus’ skrivestil. Særlig «de prinsippfaste mennene iblant oss«, da Josefus ikke ellers i verkene sine bruker førsteperson flertall om det å være jøde. Her trekkes også fram spesifikke ord som Josephus brukte lite eller ikke i det hele tatt utenfor denne passasjen. I denne sammenhengen trekker kritikerne gjerne også fram at Eusebius bruker noen av ordene som Josefus ikke bruker ellers.
Et femte argument, er at man i andre manuskript, slik som i en slavionsk versjon av Josefus, er funnet flere andre beskrivelser av Jesus spredt rundt i Testamonium Flavianum.
Hvorfor tror noen Testamonium Flavianum er skrevet av Josefus?
Det første argumentet for, er at vi har ingen manuskript av Josefus uten denne delen om Jesus i sin helhet. Det betyr at rent tekstkritisk har vi ikke noen grunnlag for å si at teksten aldri stod der. Da er det utelukkende andre type argumenter som brukes.
Det andre argumentet for, er at vi har en relativt tidlig sitering av passasjen i sin helhet, nemlig Eusebius sin sitering ved ca år 324. Noen tenker det er seint, men vi har ikke så mange imellom vi skulle forvente at har sitert denne teksten. Det mulige unntaket er Origenes, som allikevel siterer den andre ganga Josefus nevner Jesus. Man tenker da at denne delen legger til grunn at Testamonium Flavianum eksisterer allerede.
Et tredje argument for, er nettopp den andre mer aksepterte referansen til Jesus i Bok 20 i «Jødenes gamle historie«. Referansen virker indirekte å legge til grunn at Jesus allerede er beskrevet en gang tidligere. Og det er da logisk å beskrive Jesus i forbindelse med Pontius Pilatus.
Et fjerde argument for, er at vokabularet og stilen generelt passer veldig godt med det Josefus bruker. Noen bruker argumentet imot nettopp grunnet i stilen, og de ser gjerne på samme data. Men et poeng da er at Josefus bruker noen få ord han ikke har brukt tidligere. Det må være lov, noe kreativ frihet må han få ha. Det samme med formuleringa hans om førsteperson flertall, det kan ikke være nok til å velte lasset.
Et femte argument for, er at ingen andre passasjer i Jødenes gamle historie er trukket i tvil, og derfor ligger bevisbyrden på skeptikerne. Dette er mer prinsipielt enn spesifikt, og det hører med at kritikerne jo bruker argumenter og dermed potensielt møter bevisbyrden.
Bevismaterialet relevant til saken i kronologisk rekkefølge
For min egen del har det som har gjort at jeg har konkludert som jeg har, kommet av en kronologisk vurdering av saken, og derfor vil jeg også presentere bevismaterialet vi har tilgjengelig i et kronologisk perspektiv i hovedsak henta herfra, og oversatt av meg, samt gjort referansene til folk mer forståelige:
År 93-95 – Jødenes gamle historie blir publisert i Roma av jøden Josefus Flavius. Den inneholder minst én referanse til «Jakob, Jesu bror, som ble kalt Kristus» (Jgh 20.9.1). Alle manuskript av denne teksten som har overlevd til i dag inneholder også en annen beskrivelse av Jesus som kalles Testamonium Flavianus (TF) (Jgh 18.3.3). Men var denne beskrivelsen med i originalen?
År 230-250 – Den kristne kirkefaren Origenes Adamantios siterer Josefus to ganger (Mot Celsus 1,47 [Ch. XLVII] og Kommentar til Matteus 10.17), og begge synes å være i forbindelse med der Josefus nevner Jakob (Jgh 20.9.1). Origenes sier eksplisitt begge gangene at Josefus ikke tror Jesus var Kristus, men ingen sitering av Testamonium Flavianum.
År 311 – 337 – Eusebius av Cæsarea siterer Jødenes gamle historie mange ganger, men særlig tre er relevante, hvor han siterer Testamonium Flavianum i sin helhet. Demonstrasjon av Evangeliet (3.5.106)*, Ekklesiastisk historie (1.11.8)*, og Theofanien (5.44)*. Denne versjonen er identisk med det vi har igjen i manuskriptene i dag.
* [Etter hva jeg har forstått er gresken identisk, bare de forskjellige oversettelsene er forskjellige]
900-tallet – Den kristne historikeren Agapius av Hierapolis siterer en versjon av Testamonium Flavianum på arabisk som ikke er lik den Eusebius siterer. Agapius’ versjon inneholder ikke de åpenbare kristne elementene. (Denne versjonen vil imidlertid være tapt blant forskere fram til 1971)
1100-tallet – Den kristne historikeren Mikael Syreren gjengir Eusebius på syrisk, også denne er som Agapius’ versjon.
1500-tallet – Joseph Scaliger mistenker for første gang vi vet om, at Testamonium Flavianum er forfalsket, grunnet dets kristne innhold.
1600-tallet – Richard Montagu, biskopen i Norwich, erklærer at «Han var Messias» er et senere kristen tillegg.
1737 – William Whitson publiserer hans oversettelse av Josefus of argumenterer for at Testamonium Flavianum bør regnes som autentisk i sin helhet. Han legger til grunn at teksten bør leses i Josefus’ samtid, og at i det perspektivet er ikke disse kristne elementene i teksten like alarmerende. Han sier også at det like gjerne kan være at Josefus var en jødisk kristen.
Fra 1700 til tidlig 1900-tallet – Mange forskere argumenterer for at passasjen er helt eller delvis forfalsket, blant disse er de siste i perioden Emil Schürer, Benedikt Niese, Eduard Norden, Solomon Zeitlin, Hans Lewy og Jean Juster.
1929 – Henry St. John Thackeray støtter interpolasjonsteorien og gir Josefus’ «greske assistenter» æren for stilvariasjonene i Jødenes gamle historie. Han påpeker også flere korrespondanser (men ikke Testimonium Flavianum) mellom Lukas-evangeliet og Jødenes gamle historie, og antyder at Lukas kan ha vært til stede ved opplesninger av Josefus’ verk i Roma, og at de to til og med kan ha møttes.
1931 – Robert Eisler, i hans innflytelsesrike bok The Messiah Jesus and John the baptist, antyder at kristne slettet store deler av originalteksten, og tilbyr en rekonstruksjon ved å sette inn ny tekst i passasjen.
1941 – Ch. Martin identifiserer visse deler av Testimonium som sannsynligvis interpolasjoner, mens resten anser han som autentisk.
1954 – Paul Winter argumenterer for at det bare er tre interpolasjoner i Testimonium Flavianum, og at resten er ekte. «Han var Messias» og «hvis han i det hele tatt kan kalles et menneske» anses som de mest mistenkelige, samt den senere delen som beskriver oppstandelsen og profetiene. Dette synet på interpolasjonene blir en populær synsvinkel (gjentatt av John Meier i 1991).
ca. 1960 – Hans Conzelmann påpeker at Testimonium Flavianum ligner på «det lukanske kerygma», de essensielle trospunktene presentert av Lukas i hans evangelium og i Apostlenes gjerninger. Derfor konkluderer han med at passasjen må være helt forfalsket av en kristen.
1963 – Louis Harry Feldman skriver: «Den mest sannsynlige synsvinkelen synes å være at vår tekst i hovedsak representerer det Josefus skrev, men at noen endringer har blitt gjort av en kristen interpolator.» (s. 49, Loeb-utgaven)
1971 – I et oppsiktsvekkende funn publiserer Shlomo Pines sitater av Testimonium Flavianum som dukker opp i arabiske og syriske verk fra 800–900-tallet. Disse sitatene ligner i stor grad på vårt nåværende Testimonium, men har ikke to av de mest mistenkelige frasene: «han var Messias» og «hvis han i det hele tatt kan kalles et menneske». Pines antyder at disse utgavene kan ha brukt en autentisk, uinterpolert versjon av Josefus’ verk.
1973–1983 – Karl Rengstorf publiserer hans massive konkordans av Josefus’ verk, som lister referanser til hvert ord, og gir forskere for første gang et verktøy til å studere Josefus’ stil kvantitativt.
1984 – James Neville Birdsall bruker Rengstorfs nye konkordans til å studere stilen i Testimonium Flavianum, og konkluderer med at det er for mange avvik for at passasjen kan være ekte, og at den kan være helt forfalsket.
1991 – John Meier studerer spørsmålet på nytt og gjentar støtte til Winters syn. Dette verket er innflytelsesrikt blant samtidige forskere, inkludert John Dominic Crossan og John O’Connor-Murphy.
1995 – Gary J. Goldberg identifiserer en regelmessig serie av korrespondanser mellom Testimonium Flavianum og Emmaus-fortellingen i Lukas. Han argumenterer for at disse er så nære at de to må ha vært avledet fra en felles kilde, et kristent dokument som nå er tapt.
Videre er korrespondansene ikke plausibelt det man ville forvente av en kristen forfalsker, og senere interpolasjoner kan ikke ha blitt gjort uten å ødelegge forholdet mellom tekstene.
De signifikante variasjonene mellom de to tekstene er at Lukas-tekstene verken har frasen «hvis han i det hele tatt kan kalles et menneske» eller «han var Messias» på passende steder, i samsvar med den arabiske versjonen publisert av Pines (1971) og bekrefter spekulasjonene til Winter.
Imidlertid inneholder begge tekstene oppstandelsen og profetien på parallelle steder og med uvanlig overlappende vokabular, igjen i samsvar med den arabiske versjonen, men i uenighet med spekulasjonene til Winter, Meier og andre.
(PS: Dette er en oversettelse av Gary Goldbergs tidslinje, bare for å ha det helt klart, så det gir mening at siste punkt er mer utdypet enn resten)
Oppdatert!: Siden jeg først er inne og oppdaterer bittelitt, er det meningsfullt å også oppdatere tidslinja, siden det nå er kommet en radikal oppdatering i forskningen, nemlig av T.C. Schmidt!
Leif Egil – Fra juli 2025
3. Mai 2025: Thomas C. Schmidt slipper sin bok, Josephus and Jesus, gratis tilgjengelig (muliggjort av en anonym donor), så hans massive, svært gjennomarbeidede arbeid som også endret min konklusjon om Testamonium Flavianums autentisitet er fritt tilgjengelig for alle.
Det mest sannsynlige alternativet: Delvis forfalskning
Det alternativet som gir mest mening, er at dette er en delvis forfalskning av kristne, basert på en original tekst av Josefus. For å ta bevismaterialet først, i kronologisk rekkefølge:
Josefus skrev Jødenes gamle historie ca år 93. Vi har ingen originale tekster, naturligvis, men alle kopier vi har av denne har en variant som høres «mye mer kristen ut» enn det man kan forvente at ikke-kristen jøde skrev på 90-tallet. Det tidligste direkte bevismaterialet vi har til hva som stod der, er Eusebius som siterer Josefus. Heller ikke her har vi originalene, naturligvis, men også her gjengir alle kopiene den samme formuleringen som vi finner i Josefus sine manuskripter.
Vi hopper et langt skritt frem: Fra 1500-tallet og videre har vi indikasjoner på at folk var mistenksomme til at teksten skulle være skrevet av Josefus, og i 1954 foreslår Paul Winter at det er spesifikt tre deler som er lagt til, ««Han var Messias» og «hvis han i det hele tatt kan kalles et menneske» anses som de mest mistenkelige, samt den senere delen som beskriver oppstandelsen og profetiene.».
Dette blir ekstra interessant når Shlomo Pines i 1971 finner syriske og arabiske oversettelser av Testamonium Flavianum fra 900-tallet, som mangler nettopp de to mest mistenkelige delene. For meg fremstår dette som særdeles sterke grunner for å tenke at det er nettopp disse to setningene som ikke er originale.
Da er det bare én ting å gjøre, oppsummere hva jeg mener sannsynligvis ble skrevet av Josefus, dog på norsk, ikke gresk 🙂
Endelig, sannsynlig originaltekst
Omtrent på denne tiden var Jesus, en vis mann, for han var en som utførte vidunderlige handlinger, en lærer av typen som mottar sannheten med glede. Han tiltrakk seg selv mange, både blant jødene og blant hedningene. Og når Pilatus, på et forslag fra de ledende mennene iblant oss, hadde dømt [Jesus] til korset, svikta ikke dem som elsket ham til å begynne med. Og stammen av kristne, oppkalt etter ham, er fremdeles ikke utdødd i dag.
Min oversettelse, basert på konklusjonene i denne artikkelen.
For videre lesning
Ken Olson, Ph.D. v/ Harvard svarer Meier
Gary J. Goldberg, Ph.D. publisert i Journal for the Study of the Pseudepigrapha
