Hopp til:
De faktiske manuskriptbevisene
At historien ikke er skrevet i Johannes evangelium slik vi leser det i dag, er det svært liten tvil om, i grunnen. Det er overveldende beviser imot dette: Den finnes ikke i noen tidlige manuskripter med historien. Og det er ikke fordi vi ikke har manuskripter med dette tekststedet (Joh 7-8), vi har faktisk flere allerede før 300-tallet (første gang den dukker opp er på 500-tallet i Codex Bezae):
P75 (Hele Lukas og Johannes, rundt år 200), P45 (til sammen over 2000 vers av evangeliene og Ap.Gj, deriblant Joh 4-11, tidlig 200-tallet), P66 (Så godt som hele Johannes, tidlig 200-tallet), P39 (Tja, denne inneholder Joh 8:14-22, så den telles egentlig ikke, men i det minste er det ikke noe hint i «toppen» om historien, 200-tallet) (Basert på eget arbeid som beskrevet og linket til her.
I tillegg hopper teksten rundt til forskjellige steder; i noen manuskripter finnes den etter Joh 7:36, 7:44, eller 21:25, og til og med i Lukas etter 21:38 eller 24:53. I tillegg brukes hele 13 ord i denne passasjen, som ellers aldri brukes i Joh. (Det er dog ord som brukes andre steder, men det kommer jeg tilbake til 🙂 )
Er det allikevel en autentisk Jesus-tradisjon?
Det finnes imidlertid noen grunner til å tro at historien er mer autentisk enn dets plass i Johannes. Eusebius (ca 300) påsto blant annet at Papias (før 150) nevnte en lignende historie; altså Papias skal ha referert til den på et vis som impliserer at dem han skrev til visste akkurat hvilken historie det var (Kvinnen som ble anklaget for mange synder) med en tydelig link til slik vi forstår det man kan hente ut ifra historien slik vi leser den i dag. Historien er også referert til i «Didachalia» (ca 230) og «Apostolic Constitutions» (ca 375). Jeg vil ikke akkurat gå så langt som å si at dette er «definitivt originalt til Jesus», men det er i det minste ikke negativt.
Det er også et hint om at det kan være noe som minner om en øyenvitnebeskrivelse i historien i seg selv. For eksempel er det rart å finne på en slik historie, og nevne at Jesus skriver noe i sanden, uten å i det hele tatt hinte til hva det kan være?
Kan det ha vært Lukas som skrev Pericope Adulterae?
Et siste element som var det jeg skulle komme tilbake til: Det er interessant å se på ordbruken på historien. Jeg nevnte at det var atypisk ordbruk til Johannes, men det er derimot typisk ordbruk i forhold til de synoptiske evangeliene, og spesifikt Lukas, til og med. Flere ord er brukt kun i de synoptiske evangeliene, og de fleste med et klart flertall i Lukas/Ap.Gj. Noen er unike kun til Lukas/Ap.Gj (hvis man ser bort ifra selve avsnittet i Johannes, selvfølgelig 😛 ). Det passer også ypperlig inn i temaet til Lukas, som er ekstra interessert i kvinner/fattige i sitt evangelium.
Her er en liten oversikt over noen av ordene og deres fordeling imellom evangeliene og Apostlenes Gjerninger; formatet er slik:
Gresk – Norsk – Referanser i Joh – Ellers i Luk-Ap.Gj, Matt, Mark (referanser om 5 eller mindre):
- Oros tōn Elaiōn – «Oljeberget» – Joh 8:1 – Synoptisk ord: 4 ganger i Luk (19:29, 19:37, 21:37, 22:39), 3 ganger i Matt (21:1, 24:3, 26:30) og 3 ganger i Markus (11:1, 13:3, 14:26)
- orthros – «Tidlig morgen» – Joh 8:2 – Finnes ellers kun i Luk 24:1, og Ap.Gj 5:21
- laos –«Folkemengden» – Joh 8:2; Joh 11:50, 18:14 – Luk-Ap.Gj hele 84 ganger, Matt 14 ganger og Markus 2 ganger (7:6 og 14:2)
- paraginomai – «Dukket opp/kom» – Joh 8:2; Joh 3:23 – Finnes 28 ganger i Luk-Ap.Gj, og bare 3 ganger i Matt (2:1, 3:1, 3:13), 1 gang i Markus (14:43)
- grammateus – «Skriftlærde» – Joh 8:3 – Synoptisk ord; Luk-Ap.Gj. 18 ganger, Matt. 23 ganger, Markus 21 ganger
- katégoreó – «Anklager (verb)» – Joh 8:6; 2 ganger i samme vers: Joh (5:45) – Finnes 13 ganger i Luk-Ap.Gj., og bare 2 ganger hver i Matt (12:10, 27:12) og Markus (3:2, 15:3)
- presbuteros – «Eldre (Subst.)» – Joh 8:9 – Synoptisk ord; Luk-Ap.Gj. 22 ganger, Matt. 12 ganger, Markus 7 ganger (kanskje verdt å nevne: Brukt 12 ganger i Joh. Åp., dog ingen i Joh.)
- suneideis – «Samvittighet» – Joh 8:9 – Finnes 2 ganger i Ap.Gj (23:1, 24:16) (Forøvrig masse brukt av Paulus)
- kategoros – «Anklagere (substantiv)» – Joh 8:10 – Finnes ellers kun i Ap.Gj, 5 ganger (23:30, 23:35, 24:8, 25:16, 25:18)
Når jeg ser på denne lista, synes jeg det ser ut som en relativt god sak i favør Lukas som skribent av teksten. Det faktum at hele 13 ord i en så kort tekst ikke finnes ellers i Johannes, og særlig siden noen er utberedte ord i andre evangelier, er en klar peker mot at det ikke er originalt til Johannes i seg selv, selv uten manuskriptbevis til å backe det opp. Jeg vet ikke alle de 13 ordene, siden det er andrehåndsinformasjon, og det er såpass mange ord at jeg ikke tar meg tid til å sjekke samtlige ord i teksten, men av de som er nevnt her, som jeg har sjekket opp, er det 6 av disse som kun finnes i Pericope Adulterae i hele Johannes, og sånn som presbuteros som er svært mye brukt i de andre evangeliene, særlig av Lukas, og til og med laos som er brukt 2 ganger i Johannes, er allikevel liten tvil om at det er mer sannsynlig at et slikt ord blir brukt av Lukas, som da har brukt det hele 84 ganger…
Det er verdt å merke seg at det er vesensforskjell i lengde på tekst, så det er ikke sikkert at antall ganger alltid er en god måte å sjekke på… For eksempel er Oros tōn Elaiōn brukt nesten likt i synopsene, men i praksis har egentlig Markus brukt det forholdsvis mest (dog det er samme hendelser, så det kan jo diskuteres allikevel), siden Lukas bidrar med nesten 3,5 ganger mer innhold enn Markus, dobbelt så mye som Matteus og ca 2,5 ganger mer enn Johannes.
Hvorfor står ikke teksten da i Lukas?
Hvis det er Lukas som har skrevet det, kan man da lure på hvorfor det ikke ble tatt med til å begynne med? Det kan tenkes (ikke verdens sterkeste påstand, men jeg er så forsiktig som jeg kan 😛 ) at det er en arbitrær og pragmatisk grunn til dette. Lukas’ evangelium slik det er, passer «perfekt» med lengden på en normal rull på den tiden, og Lukas hadde sannsynligvis flere ark/lapper med materiale han hadde samlet opp iløpet av tiden da han hadde undersøkt hendelsene og gikk nøye igjennom for å sette det i en sammenheng (Luk 1). Og på samme måte som Johannes nevner at det var masse det ikke var plass til (Joh 21:25) å nevne alle tinge Jesus gjorde, var det nok også slik i Lukas’ tilfelle.
Det er generelt sett sannsynlig at Lukas hadde materiale han valgte å ikke ta med da han skrev evangeliet, akkurat som man vanligvis prioriterer noe og ikke alt, dette kan også underbygges med måten han behandler Markus evangeliet på (og Matteus, om man, som jeg gjør, mener at Lukas hadde Matteus tilgjengelig også). At noe av dette materialet kan ha blitt bortprioritert ganske enkelt på grunn av plass på papiret, er mulig, men det er i så fall spekulasjon. Det kan også tenkes at han prioriterte det vekk av andre grunner også.
Det kan for eksempel fint også tenkes at grunnen til at det ikke er med, er fordi Lukas ikke var sikker på om det var en sann historie, eller noe mindre kontroversielt, som at han ganske enkelt ikke likte historia nok til å prioritere den (dog.. Den spiller som allerede nevnt godt inn i Lukas’ narrativ). Det kan være han gjerne ønsket, men at det av en eller annen grunn ikke ble noe av; kanskje han vimset den bort, eller at han syntes den var så godt kjent, eller så ukjent, at han ikke valgte å ta den med. Det er veldig lett å komme på en lang rekke grunner til at teksten ikke ble med, bare fantasien setter grenser.
Det finnes en grunn til å tro at det var på grunn av plassmangel, som i det minste sannsynliggjør den noe mer enn alternativene. Det er på grunn av at det er manuskripter som plasserer denne historien etter Lukas 21:38, som er godt mot slutten av Lukas’ evangelium, og like før påskenarrativet begynner for fult. Det er ikke vanskelig å se for seg at Lukas på dette tidspunktet valgte å prioritere påskenarrativet istedenfor enda en historie, om enn veldig god, for å være sikker på at det passet på de 40 arkene (160 sidene) han allerede hadde (som anslagsvis ville ha vært verdt nesten fem måneders lønn for en gjennomsnitt arbieder på den tiden).
Det merkelige populære alternativet; en konspirasjon
Dette er helt klart ikke en definitivt bevist teori, eller noe slikt, men det er liten tvil om at teoriene allerede nevnt, står langt sterkere enn den mest vanlige teorien å møte på, som er at «kirken» undertrykket Pericope Adulterae, som i virkeligheten ble skrevet av Johannes originalt, men fordi det var mulig å feiltolke denne til å oppfordre til kvinner til å være løsslupne, så valgte de å fjerne denne delen, men senere ble den lagt tilbake der den hørte hjemme i utgangspunktet.
Det er ingenting som støtter denne teorien i det hele tatt, enten i manuskripter, eller i kommentarer fra noen kilde vi har, for eksempel fra kirkefedre, eller noe annet. Det synes å være en fullstendig ad hoc løsning for å kunne konkludere med at Bibelen slik vi har den i dag (Jeg mistenker at dette kommer fra KJV-only-miljøet, i grunnen, som er ordentlig investert i denne idéen, men det er selvfølgelig ikke mer enn spekulasjoner fra min side…..), er akkurat den som ble skrevet av de forskjellige forfatterne før år 100.
Det er imidlertid en helt uholdbar posisjon, blant annet på grunn av dette elementet, men også flere andre elementer. Dette er faktisk en god ting. Vi er i stand til å skjelne hva som er originalt, og hva som ikke er originalt, nettopp fordi vi har et veldig bra grunnlag med manuskripter, og en slik posisjon som at «kirken har styrt hva som skulle med og ikke», er basically uholdbar i møte med virkeligheten.
Det ville krevd en massiv konspirasjon, og det er tilnærmet umulig å se for seg at det ville vært mulig når kirken ikke hadde makt. Kirken fikk ikke makt før etter år 300, og jeg har allerede vist til mitt arbeide som viser at vi faktisk har hele 70% av alt som er skrevet i Bibelen allerede før dette, og dette stemmer helt overens med teksten vi leser i Bibelen 2011 i dag, og det er bare små forskjeller med feks KJV fra 1500-tallet, som for eksempel nettopp denne her, og slutten på Markus, og noen få slike ting. Det er faktisk direkte bemerkelsesverdig hvor utrolig bra teksten faktisk har holdt seg, i motsetning til andre tekster fra den tiden.